Emil i Snekkerbua

I denne fortellingen om Emil fra Katthult møter vi en gutt som stadig havner i trøbbel, selv om han egentlig bare prøver å være til hjelp. Dessverre går det sjelden som planlagt. Han kan jo ikke noe for at faren hans tråkker rett i rottefella som Emil har satt ut. Ei heller er det med vilje at blodklubbrøra ender opp med å skvette rundt ørene på faren. Resultatet er som det ofte pleier å bli for den uheldige gutten: en tur i snekkerbua.

Det er selveste lørdagskvelden, og Emil sitter alene i snekkerbua. Her er han i ferd med å spikke sin tremann nummer hundre. Dette skulle egentlig vært en anledning for en liten jubileumsfest, men feiringen blir heller dyster når den må tilbringes i ensomhet. Historien viser Emils frustrasjon over å bli misforstått, og hvordan han bruker tiden i snekkerbua til å bearbeide hendelsene ved å skape noe med hendene sine.

Situasjonen blir ikke bedre av det Emil ser fra vinduet. Der ute sitter Lina og er i overkant hyggelig med Emils egen bestevenn, Alfred. Dette stikker i hjertet og gjør den ufrivillige kvelden i snekkerbua enda vanskeligere. Sjalusi og følelsen av å være utenfor er temaer som kommer tydelig frem, og som gir en ekstra dimensjon til Emils opplevelser.

Men Emil er ikke den som gir opp. Med en blanding av skuffelse og ny besluttsomhet bestemmer han seg for at nok er nok. Han har tenkt å vise folket i Katthult hvem de egentlig har med å gjøre. Med Emils pågangsmot og oppfinnsomhet kan man være sikker på at det ikke blir en kjedelig kveld, verken for ham eller for de andre på gården.

EMIL I SNEKKERBUA er en av Astrid Lindgrens kjente fortellinger, fylt med situasjonskomikk og gjenkjennelige følelser. Boken egner seg utmerket til høytlesning for hele familien, hvor både små og store kan le av Emils kreative løsninger og sympatisere med hans uflaks.