Unygar USTEVDT – liv og bøker

Yngvar Ustvedt

Om forfatteren

Yngvar Ustvedt (1928–2007) var en norsk litteraturforsker, forfatter, kritiker og kringkastingsmann. Han ble født i Tromsø som sønn av legen og senere kringkastingssjefen Hans Jacob Ustvedt. Han ble cand.philol. i 1955, var lecteur i norsk språk og litteratur ved Sorbonne i Paris fra 1958 til 1961, og tok dr.philos.-graden i 1965 med en avhandling om Henrik Wergelands lyrikk, Det levende univers.

Ustvedt hadde sine første radioopptredener i 1949 og var tilknyttet NRK fra 1962 til 1987. Ved siden av det var han litteratur- og teateranmelder i Dagbladet fra 1958 til 1978. Han satt også i styret i Den norske forfatterforening 1968–1970 og i oversettelseskomiteen i Norsk kulturråd 1972–1982. Norsk biografisk leksikon beskriver ham som en av etterkrigstidens mest tilstedeværende stemmer i Norge.

Litterær stil og temaer

Ustvedt brukte ofte stoff fra radioprogrammene sine i bøker. Forfatterskapet er bredt og spenner fra diktantologier og reportasjer til historiebøker. En stor gruppe titler handler om historiske og aktuelle spørsmål, ofte knyttet til arbeiderbevegelsens historie, blant andre Opprørere (1973), Karl Marx (1976) og De store anarkister (1977). Bøkene om etterkrigstidens Norge har hatt størst leserkrets.

Bøker av Yngvar Ustvedt

• Verdensrevolusjonen på Hønefoss. En beretning om Leo Trotskijs opphold i Norge (1974)
• Arbeidere under våpen. Norske frivillige i den spanske borgerkrig (1975)
• Det skjedde i Norge (4 bind, 1978–1993), bind 2 er Velstand – og nye farer (1979)
• Svartedauen (1985)
• Henrik Wergeland. En biografi (1994)
• Djeveløya i Oslofjorden (2000)
• Trankebar. Nordmenn i de gamle tropekolonier (2001)
• Verre enn sitt rykte. Vikingene slik ofrene så dem (2004)

Hvor bør man begynne?

Velstand – og nye farer er bind 2 av Det skjedde i Norge og dekker årene 1952–61. Den er på rundt 560 sider og rikt illustrert. Boken omtaler blant annet foreldreaksjonen mot samnorsk i skolen i 1954. Den passer for lesere som vil forstå Norge på 1950-tallet, og de øvrige bindene i serien tar for seg andre perioder i etterkrigstiden. Vil du heller ha Ustvedt som biograf, er Henrik Wergeland. En biografi et naturlig valg.