Unni Langås – liv og bøker

Unni Langås

Om forfatteren

Unni Langås er dr.art. i nordisk litteratur og har vært professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder (tidligere Høgskolen i Agder). Hun var norsk lektor ved Universitetet i Hamburg 1983–85 og redaktør og redaksjonssjef i Aschehoug forlag 1985–93. Hun var også en av redaktørene av tidsskriftet Edda i årene 2001–2005.

Langås har forsket på norsk og nordisk litteratur fra 1800-tallet og frem til i dag. Hun har gitt ut monografier om blant andre Liv Køltzow og Eldrid Lunden, og om kroppens og traumets betydning i litteraturen, i tillegg til at hun har redigert en rekke antologier. Hun ledet forskningsprosjektet Kroppens betydning. Konstruksjoner av kjønn i nordisk litteratur, og senere det tverrfaglige prosjektet Uferdig fortid. Norge og andre verdenskrig i samtidens estetiske minnekultur (2022–2026).

Litterær stil og temaer

Langås skriver litteraturvitenskapelig faglitteratur. Forskningen hennes dekker 1800-, 1900- og 2000-tallslitteratur, poesi, kjønn, estetisk teori, avantgarde, modernisme, traume og minnekultur. Hun har også skrevet om Ibsen, blant annet artikler om Et dukkehjem og Judith Butlers kjønnsteori, og om Amalie Skrams Professor Hieronimus. I Traumets betydning i norsk samtidslitteratur vil hun gi leseren teoretiske perspektiver og analytiske grep for å lese samtidslitteraturen.

Bøker av Unni Langås

• Kroppens betydning i norsk litteratur 1800–1900 (2004): leser kroppens ulike sider gjennom Wergeland, Welhaven, Collett, Bjørnson, Ibsen, Krohg, Kielland, Hamsun og Skram. Boka viser hvordan litteraturens kropp går fra idealisering og sjel til å bli behandlet som fenomen, og trekker paralleller til europeisk litteratur.
• Den litterære kroppen. Artikler om kropp og tekst fra Edda til i dag (2005): artikkelsamling hun redigerte.
• Traumets betydning i norsk samtidslitteratur (2016): om litterære fortolkninger av traumatiske reaksjoner.
• Krigsminner i samtidslitteraturen (2023): om tekster fra 2001–2021 som handler om Norge under andre verdenskrig.
• Krigsforbrytere i dagens estetiske minnekultur (2025): antologi redigert sammen med Henrik Torjusen.

Hvor bør man begynne?

Den som er opptatt av 1800-tallslitteraturen, kan begynne med Kroppens betydning i norsk litteratur 1800–1900. Boka passer for studenter og andre lesere av Ibsen, Skram og Hamsun. Er du mer interessert i samtidslitteratur, er Traumets betydning i norsk samtidslitteratur og Krigsminner i samtidslitteraturen naturlige steder å starte.