Taslimā Nāsrin – liv og bøker

Taslimā Nāsrin

Om forfatteren

Taslima Nasrin (bengali: তসলিমা নাসরিন) ble født 25. august 1962 i Mymensingh i det daværende Øst-Pakistan, nå Bangladesh. Faren var lege, og hun utdannet seg selv til lege ved Mymensingh Medical College og tok medisinsk embetseksamen i 1984. Hun arbeidet ved en familieplanleggingsklinikk i Mymensingh og senere ved en statlig klinikk i Dhaka, og forlot helsetjenesten i 1993.

Hun begynte å skrive dikt som tenåring og ga ut en rekke diktsamlinger mellom 1982 og 1993. På begynnelsen av 1990-tallet gikk hun over til prosa, med essaysamlinger og romaner. Gjennombruddet internasjonalt kom med romanen Lajja (1993). Samme år ble det utstedt en fatwa mot henne, og i 1994 forlot hun Bangladesh. Bøkene hennes er forbudt i Bangladesh, og hun er blitt jevnført med Salman Rushdie. I 2008 fikk hun Simone de Beauvoir-prisen for kvinners frihet.

Litterær stil og temaer

Nasrin skriver rett fram, ofte med hard og uforsonlig tone. Kvinners undertrykking og kritikk av religiøs dogmatikk går igjen i dikt, essays, romaner og selvbiografi. Hun har skrevet rundt førti bøker på bengali, og verkene er oversatt til mange språk.

Bøker av Taslimā Nāsrin

• Lajja – en dokumentarisk roman fra Bangladesh (norsk utgave 1994, Aschehoug). Romanen ble først utgitt på bengali i 1993 og skildrer volden mot hinduer i Bangladesh i desember 1992, etter at Babri-moskeen i India ble revet. Den følger en hindufamilie som blir utsatt for press og overgrep. Boken ble forbudt i Bangladesh.
• Meyebela – den selvbiografiske serien om oppveksten og livet som forfatter. Tredje bind, Dwikhandito, kom på engelsk som Split: A Life (2018).
• French Lover – roman.

Hvor bør man begynne?

Begynn med Lajja. Det er boken som gjorde henne verdenskjent, og den viser både det politiske engasjementet og det dokumentariske grepet hennes. Vil du vite mer om livet bak bøkene, er selvbiografiene i Meyebela-serien neste steg.