Kjetil Røed – liv og bøker

Kjetil Røed

Om forfatteren

Kjetil Røed (f. 1973) er forfatter, kritiker og oversetter, utdannet i filosofi og litteraturvitenskap. Han har vært blant de mest profilerte kunst- og litteraturkritikerne i Norge. Han skrev fast i Morgenbladet (2001–2010), Aftenposten (2011–2018) og Vårt Land (2018), og har bidratt til blant andre Klassekampen, Dagsavisen, Ny Tid, kunstkritikk.no og danske Information. Han har også anmeldt for internasjonale publikasjoner som Frieze, Artreview og Artforum.com.

Røed ble redaktør for tidsskriftet Billedkunst i 2018, og var også redaktør for Fotografi i 2023.

Litterær stil og temaer

Røed skriver essayistisk sakprosa der kunstverk brukes til å tenke over hvordan man kan leve. I Kunsten og livet. En bruksanvisning tar han utgangspunkt i dydsetikken fra Aristoteles og utvikler det han kaller «dydsestetikk». Tanken er at god kunst, i alle sjangere, kan gi en dypere forståelse av hva dydene innebærer i våre liv. Kunstverkene fungerer som eksempler og som en plattform for å øve på verdier.

Anmelderne har lagt merke til både lesningene og språket. NRK kalte boken skarp og vakker. Morgenbladet skrev at stilen kan bli omstendelig, men at Røed formidler teorier og kunstverk slik at leseren ser dem for seg.

Bøker av Kjetil Røed

• Dislike (Flamme forlag)
• Kunsten og livet. En bruksanvisning (Flamme forlag, 2019)
• Kunsten og døden. En bruksanvisning (Res Publica, 2021)
• Det godes suverenitet
• All kunst er økologisk (2025)
• Kart over kjærligheten

Kunsten og livet er på rundt 280 sider. Den går gjennom elleve dyder: oppmerksomhet, dømmekraft, tilbaketrekning, nysgjerrighet, erkjennelse, håp, samarbeid, tvisyn, håndverk, kjærlighet og solidaritet. Hver dyd belyses gjennom konkrete kunstverk, blant dem Edvard Munchs «Mellom klokken og sengen».

Hvor bør man begynne?

Start med Kunsten og livet. En bruksanvisning. Den lar seg lese kapittel for kapittel, siden hver dyd behandles for seg. Vil du følge Røed videre, er Kunsten og døden. En bruksanvisning en naturlig oppfølger. Den bruker kunsten til å tenke over menneskets eksistensielle grunnvilkår.