Karin Hellandsjø – liv og bøker

Karin Hellandsjø

Om forfatteren

Karin Hellandsjø (født 30. juli 1944 i Göteborg) er en norsk kunsthistoriker og museumskvinne. Hun tok magistergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo i 1977 med en avhandling om maleren Jakob Weidemann.

Fra 1971 til 1988 var hun ansatt ved Henie Onstad Kunstsenter, først som konservator og senere som førstekonservator. I 1988 ble hun sjefskonservator og nestleder ved det nyopprettede Museet for samtidskunst i Oslo. Da museet ble innlemmet i Nasjonalmuseet, ble hun prosjektleder der i 2003. Fra 2005 til hun gikk av med pensjon i 2011 var hun direktør ved Henie Onstad Kunstsenter.

Hellandsjø har hatt tillitsverv i flere nasjonale og internasjonale museumsorganisasjoner, blant annet som leder av Norsk ICOM. I 2012 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden og til Officier dans l'ordre des Arts et des Lettres av Frankrike. Fra 2009 ledet hun forskningsprosjektet «Kurt Schwitters og Norge», som resulterte i utstillinger og bokutgivelser.

Litterær stil og temaer

Hellandsjø skriver om modernismen og samtidskunsten i Norge, og hun er kjent som kurator og forsker. Hun har skrevet bøker og kataloger om blant andre Jakob Weidemann, Bjarne Ness, Anna-Eva Bergman, Jan Groth, Per Barclay, Claude Monet, Ilya Kabakov og Kurt Schwitters. Flere av bøkene bygger på hennes egen erfaring fra museumsarbeid.

Bøker av Karin Hellandsjø

• Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945–1965 (1978, Gyldendal): bygger på magistergradsavhandlingen. Hellandsjø gir Weidemann hovedæren for det abstrakte maleriets gjennombrudd i Norge.
• Jakob Weidemann: storfuglen i norsk kunst (2003): hennes andre bok om Weidemann.
• Museet for samtidskunst 1988–2003: en institusjons historie (2021, Forlaget Press): historien om museet fra det ble etablert til det opphørte som selvstendig institusjon, fortalt av en som var med hele veien.

Hvor bør man begynne?

Den som er opptatt av norsk etterkrigsmaleri, kan begynne med boken fra 1978 om Weidemann. Den som vil forstå norsk kunstliv på 1990-tallet, kan lese Museet for samtidskunst 1988–2003.

Lignende forfattere

Hellandsjø har skrevet om Jakob Weidemann, Jan Groth og Anna-Eva Bergman. Den som leser henne, kan også lese andre norske kunsthistorikere og museumsfolk som skriver om modernisme og samtidskunst.