Kåre Holt – liv og bøker

Kåre Holt

Om forfatteren

Kåre Holt (1916–1997) var en norsk forfatter, født Kristiansen 27. oktober 1916 i Våle i Vestfold. Han vokste opp i et arbeiderhjem, og faren var jernbanearbeider. Som 15-åring fikk han sin første artikkel på trykk i Tønsbergs Blad, og senere arbeidet han som journalist i Vestfold Arbeiderblad og Arbeiderbladet. Han debuterte i 1939 med ungdomsboken Tore Kramkar, og oppfølgeren Tore finner vei kom året etter. Han døde 15. mars 1997 i Holmestrand.

Holts kunstneriske gjennombrudd kom med okkupasjonsromanen Det store veiskillet (1949). Han skrev romaner, noveller, skuespill, hørespill, barnebøker og selvbiografiske bøker, til sammen rundt 40 bøker. Han fikk blant annet Doblougprisen (1970), Kritikerprisen og Kulturrådets pris. Han ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1991. Tre av bøkene hans ble nominert til Nordisk råds litteraturpris: de to første bindene av Kongen og Sønn av jord og himmel.

Litterær stil og temaer

Holt ble regnet som arbeiderdikter og var nært knyttet til arbeiderbevegelsen. Han skrev blant annet teksten til arbeidersangen «De unge slekter». Han meldte seg likevel ut av Arbeiderpartiet under Alta-striden. I mange romaner hentet han stoff fra historien og blandet fakta og fiksjon. Han skrev om valgene mennesker står overfor, om hvem som består når de settes på prøve, og om hvem som bukker under. Han har blitt omtalt som en dyktig forteller med en levende og frodig stil.

Flere av romanene hans viser kjente skikkelser fra norsk historie uten glansbilde, og de vakte debatt. Det gjelder særlig Kappløpet (1974), der Roald Amundsen fremstilles negativt. I andre bøker brukte han stoff fra egen slekt, blant annet i Gjester fra det ukjente (1980).

Bøker av Kåre Holt

• Kongen (1965–1969) – trilogien om kong Sverre: Mannen fra utskjæret, Fredløse menn og Hersker og trell. Den regnes som hovedverket hans.
• Det store veiskillet (1949) – romanen om en ung manns tre mulige skjebner i krigsårene.
• Storm under morgenstjerne (1958) – del av trilogien om arbeiderbevegelsens historie, sammen med Det stolte nederlag og Opprørere ved havet.
• Oppstandelsen (1971) – en idéroman som forteller historien om Jesu oppstandelse på en ny måte.
• Farvel til en kvinne (1972) – romanen om dronning Åsa.
• Hilsen fra Rafnaberg (1973).
• Kappløpet (1974) – dokumentarroman om kappløpet mot Sydpolen mellom Amundsen og Scott.
• Sjøhelten (1975) – romanen om Tordenskiold.
• Gjester fra det ukjente (1980).
• Sannferdig beretning om mitt liv som løgner (1982) – selvbiografisk bok. Veien videre (1983) er også selvbiografisk.
• Biter av et bilde (1981), Mørke smil (1981) og Skoggangsmann: En fortelling om Rottenikken (1984).

Hvor bør man begynne?

Den som vil ha hovedverket, kan begynne med Kongen, som er en studie av makt. Er du mest interessert i polhistorie og debatten rundt Amundsen, er Kappløpet et naturlig valg. Sjøhelten handler om Tordenskiold. Vil du lese Holt om seg selv, er Sannferdig beretning om mitt liv som løgner den selvbiografiske inngangen. Det store veiskillet er romanen som markerte gjennombruddet hans.