Verdens beste bygd en framtidsroman fra 1992

På dødsleiet gir Asser Toropainen barnebarnet Eemeli et uvanlig oppdrag: bygg en kirke som bøter for et liv med kirkebranner. Løftet skaper en drivkraft som lukter av tjære, tømmer og gamle synder. Ved Ukonjärvi reiser det seg en staselig stavkirke, og folk begynner å finne veien dit.

Oppgaven blir til Dødskirkestiftelsen, og Eemeli blir den som skal sørge for at farfaren får oppreisning – stein for stein, § for §. Den ferdige kirken i Sotkamo tiltrekker seg snart alle slags mennesker, og rundt kirken vokser det frem et lite, underlig samfunn. Eemeli oppdager at byggverket bare er starten; med menneskene følger behov, krav og ansvar han ikke hadde sett for seg.

Samtidig glir småkriger rundt i verden over i en større konflikt, og trykket utenfra øker. I det lille kirkesoknet råder mer fornuft enn ved frontene, men nettopp derfor havner Eemeli i trøbbel. Det som skulle være et botprosjekt blir en magnet for både håp og problemer, og han tvinges til å holde kursen når stormene nærmer seg.

Romanen binder sammen det nære i bygda med verdens uro i bakgrunnen, og lar den nye kirken bli et tydelig midtpunkt for handlingen. Med plass til det underlige i fellesskapet og den edruelige hverdagen side om side, blir kontrastene klare. Dette er Paasilinnas fjortende bok på norsk.

Passer for lesere som vil ha en særpreget bygdefortelling der et gammelt løfte får store ringvirkninger, like mye i nærmiljøet som i skyggen av verdensnyhetene. Utgitt av Aschehoug i 2017, 270 sider. Boken er tilgjengelig som brukt eksemplar hos Bokverden.no.