Tysktime

En ung mann på en anstalt for adferdsvanskelig ungdom får i oppgave å skrive en stil om «pliktens gleder». Emnet slipper løs en flom av minner, og i stedet for en kort besvarelse, begynner Siggi Jepsen å skrive ned hele sin barndomshistorie fra et lite, forblåst sted ved den nordtyske kysten under andre verdenskrig.

Kjernen i Siggis fortelling er faren, en lokal politimann som blindt adlyder enhver ordre. Da han blir beordret til å håndheve et maleforbud mot en anerkjent ekspresjonistisk maler – som også er en nær venn av familien – utfører han oppgaven med en urokkelig pliktfølelse. Siggi blir vitne til hvordan farens lojalitet til regimet gradvis ødelegger både vennskap og familierelasjoner. Han rives mellom sin lojalitet til faren og sin sympati for den forfulgte kunstneren.

Fortellingen drives av dette indre og ytre dramaet, og er en grundig fremstilling av hvordan et totalitært system setter grunnleggende menneskelige bånd på prøve. Siegfried Lenz skildrer hvordan valgene voksne tar, får varige konsekvenser for barna. Tonen er alvorlig og reflekterende, med et presist språk som fanger både det karrige landskapet og de sammensatte følelsene hos karakterene.

Tysktime regnes som en av de viktigste romanene i tysk etterkrigslitteratur. Det er en tidløs og psykologisk innsiktsfull historie om skyld, ansvar og minnets kraft. Boken gir et nyansert bilde av en generasjons forsøk på å forstå sine foreldres handlinger, og er en leseverdig fortelling for alle som er opptatt av historiske romaner med moralsk dybde.