Spiller min lind, synger min nattergal

Til Norka fattiggård kommer den vesle jenta Malin. Her må hun bo sammen med alle de andre stakkarene i sognet, slike som Pompadulla, Hønse-Hilma, Kjære min og Jocke Kis. Malin får bli med Pompadulla på hennes tiggervandringer, og hun er flink til å trøste og hjelpe de andre, men selv finner hun ingen trøst i fattiggårdens triste fellesskap. Malin lengter så inderlig etter noe vakkert, og på fattiggården finnes ikke noe slikt. Men en dag mens hun er på vandring med Pompadulla, hører hun det blir lest høyt for presten sine barn, og gjennom ordene "spiller min lind, synger min nattergal" finner Malin det hun lengter etter. Så langt går hun at hun bokstavelig talt gir hele seg for å gjenskape magien i fortellingen og forsvinner inn i linden som har vokst opp i fattiggårdens potetåker. Den poetiske og varme fortellingen gjenfinnes i farger, linjeføring og i lyset i Svend Otto S. sine illustrasjoner. De følger historien og underbygger den på en god og troverdig måte. Boken er en nyutgivelse. Omtalen er utarbeidet av BS.