Sønner og elskere

Denne romanen, som utkom i 1913, er forfatterens oppgjør med sin egen oppvekst og er blant de første engelske romaner som beskriver et fattig gruvearbeidermiljø fra innsiden. Paul Morel vokser opp i et hjem med foreldrekonflikter og en brutal og drikkfeldig far, og moren behandler sine sønner som surrogater for en forhatt ektemann. Paul lever slavebundet av morens dominans til hun dør, kanskje for alltid. Boken er - ved siden av å være en studie i et ødeleggende morskompleks - også en besk kritikk av en moderne sivilisasjon som ødelegger naturen i mennesket. Med etterord av Olav Lausund.