Morten den røde I

Morten den røde er en roman som fortsetter der Martin Andersen Nexøs berømte Pelle Erobreren og forfatterens erindringsbøker slutter. Boken er en selvstendig fortelling, men returnerer til de gamle vennene Pelle og Morten. Deres veier, som en gang var felles, begynner nå å skilles på grunn av politiske ambisjoner og endrede sosiale kår.

Handlingen sentrerer rundt den voksende kløften mellom de to hovedpersonene. Mens Pelle stiger i gradene, blir borgermester og velges inn i Folketinget, opplever han en økende avstand til arbeiderne som tidligere ga ham sin fulle tillit. Samtidig som Pelle beveger seg mot maktens sentrum, fortsetter Morten å leve et strevsomt og vanskelig liv. Romanen har sterke selvbiografiske trekk, der karakteren Morten kan sees som et selvportrett av forfatteren.

Historien drives fremover av den ideologiske konflikten som oppstår mellom de to vennene. Det er en fortelling om kampen mellom det forfatteren ser som en småborgerlig og en revolusjonær form for sosialisme. Denne spenningen representerer et av de mest sentrale problemene for den internasjonale arbeiderklassen på den tiden, og romanen gir et personlig perspektiv på disse store politiske strømningene.

Fortellingen er preget av en sterk kampvilje og et brennende engasjement, men den er også båret av en dyp varme og medfølelse for de som lider. Språket blir spesielt skarpt i møte med overklassens nedlatenhet, politiske strebere og fattigdommens meningsløshet. Det er en roman med en tydelig politisk stemme, som likevel aldri mister det menneskelige av syne.

Dette er en bok for den som er interessert i klassisk arbeiderlitteratur og politiske romaner som skildrer ideologiske brytninger. Som første del av to bind, legger Morten den røde I grunnlaget for en kompleks fortelling om vennskap, svik og de ulike veiene til sosial endring.