Mio, min Mio

Gutten Bosse, eller Bo Vilhelm Olsson, lever et liv uten kjærlighet hos sine pleieforeldre. Han lengter etter en far han aldri har møtt, og en dag går ønsket i oppfyllelse. I parken finner han en pilsflaske som noen har tettet igjen med en pinne. Bosse tar bort pinnen og ut av flasken kommer en ånd som tar ham med til Landet i det Fjerne, hvor han endelig får møte sin far, kongen, og hvor alle hans lengsler og drømmer går i oppfyllelse. I Landet i det Fjerne kan Bosse, eller Mio som han her blir kalt, starte et nytt og eventyrlig liv. Eplet, den snille konen (butikkdamen), ånden og Bosses kongelige opprinnelse, gir klare signaler om hvor Lindgren har hentet inspirasjon fra. I tillegg er boken full av hva vi kan kalle eventyrlige elementer. Rytmiske gjentagelser av ord og uttrykk bidrar til å gi det fortalte et eventyrlig preg. Likeledes er ikke Mios kamp mot den slemme ridder Kato et resultat av et bevisst valg, men av en forutbestemt skjebne. På den farefulle ferden mot den onde ridderens borg får Mio og hans følgesvenn, Jum-Jum, all den hjelpen de behøver. Trær, jordhull, ja til og med bergvegger åpner seg for dem, slik at de kan holde seg skjult når ridder Katos soldater rir forbi. Første gang utgitt på norsk i 1955. 11. opplag.