Jeg forbanner tidens elv

Arvid Jansen, 37 år, befinner seg i en dyster septemberdag i 1989. Han er på vei til Danmark for å være med sin kreftsyke mor. Samtidig hjemme i Norge, rakner ekteskapet, og sønnen venter på svar. Dagene i Danmark fylles med hospitalsbesøk og tause måltider, mens kveldene bærer Arvid inn i en strøm av minner, tilbake til et liv han kjenner, men kanskje ikke helt forstår.

Midt i dette private krysset balanserer Arvid mellom rollene sine. Han forsøker å være den sønnen moren trenger, selv om ordene ikke alltid strekker til, samtidig som bruddet med kona trekker ham i en annen retning. Det som står på spill er å forsone seg med fortiden, spesielt det stramme og ofte tause båndet til moren, og finne fotfeste i en nåtid som forrykker alt han trodde var stabilt.

Petterson skriver med en distinkt, presis stil. Setningene er ofte korte, nesten lakoniske, men hver eneste detalj dveler lenge. Romanen skifter sømløst mellom 1989 og tilbakeblikk til 1970-tallet, en periode preget av industriarbeid og formative år. Denne vekslingen skaper en rytme, der den egentlige spenningen ligger i de utiltalte følelsene og de uuttalte spørsmålene som bygger seg opp mellom karakterene. Tonen er melankolsk og ettertenksom, men har en sårbarhet som gjør de små gestene og de korte samtalene ladet med betydning.

Under den konkrete handlingen handler romanen om hvordan minner og relasjoner former oss, og om den vanskelige kunsten å nærme seg andre når tiden blir knapp. Det er en fortelling om å forsøke å forstå seg selv og sin plass i en familie, og om å godta at fortiden alltid kaster skygger over nåtiden.

"Jeg forbanner tidens elv" utkom i 2008 fra Forlaget Oktober. Per Petterson er en anerkjent norsk forfatter, kjent for romaner som "Ut og stjæle hester" og "Menn i min situasjon", og flere av hans titler er tilgjengelige. Denne romanen er også tilgjengelig brukt hos Bokverden.no, der du kan finne et eksemplar med sin egen historie.