Dette blendende fravær av lys

Atten år innesperret i en grav. Det er skjebnen Aziz og hans medfanger måtte lide etter et mislykket kuppforsøk mot Kong Hassan II på begynnelsen av syttitallet. Muret inne i underjordiske celler der det var umulig å stå oppreist, ble de utsatt for umenneskelige lidelser og overlatt til glemselen. Ikke før i 1991 ble fengselet åpnet. Da var nesten alle fangene døde. Denne romanen er en beretning fra et helvete? nærmere bestemt fra dødsfengselet Tazmamart i Marokko. Med utgangspunkt i en av fangenes vitnesbyrd utforsker Tahar Ben Jelloun hva som skjer med menneskesinnet under de mest ekstreme omstendigheter. Hva skjer med tanker, minner og tidsopplevelse når kroppen verken får lys, bevegelse eller knapt nok næring? Men dette er ikke bare en fortelling om den langsomme død. Vel så mye er det en hyllest til menneskeverdet, til menneskets imponerende evne til å holde på livet. Dette er forfatterens sjette roman på norsk, tidligere titler er bl.a. "Den gale natten" og "Fattigherberget".