Anna Karenina III

Opprinnelig hadde Leo Tolstoj en annen plan for sin store roman. Verket skulle hete To par eller To ekteskap, og Anna skulle få sin skilsmisse og gifte seg med Vronskij. Men under skrivingen tok romanfigurene styringen over sin egen skjebne, og historien utviklet seg i en annen retning. Slik ble tittelen til slutt Anna Karenina, oppkalt etter kvinnen hvis livsløp ble romanens sentrum.

Dette er det tredje og avsluttende bindet i fortellingen om de to sentrale parene: Anna og Vronskij, og Kitty og Levin. Handlingen utspiller seg i 1800-tallets russiske aristokrati, et miljø forfatteren selv var en del av. Romanen gir et bilde av en epoke med strenge sosiale koder, men først og fremst er det en fortelling om kjærlighet, ekteskap og personlige valg.

Mye av romanens liv og autentisitet stammer fra forfatterens eget liv og omgangskrets. Tolstoj brukte sine venner og kjente som modeller for bifigurer som Oblonskij og Varenka. For skildringen av Kitty og Levin gikk han enda tettere på, og baserte historien deres på sitt eget forhold til sin kone, Sonja. Deres fortelling er i stor grad selvbiografisk, inkludert en forlovelseshistorie som er blitt en av de mest kjente i litteraturen. Anna-figuren sies å ha likhetstrekk med dikteren Aleksandr Pusjkins datter, Maria.

Anna Karenina regnes som 1800-tallets store, representative ekteskapsroman. Selv om det aristokratiske miljøet og tidens skikker kan virke fremmede for en moderne leser, ligger verkets varige kraft i persongalleriet. Nettopp ved å skildre det nære og spesifikke klarer Tolstoj å skape levende og tidløse karakterer som har fått sin plass blant de mest monumentale i verdenslitteraturen. Dette siste bindet fullfører deres reise og befester romanens posisjon.