Å spise blomster til frokost

Mia opplever å få diagnosen manisk og blir lagt inn på psykiatrisk sykehus. Gjennom en intens og var skildring kommer leseren på innsiden av Mia og opplever hvor sterke følelser som kan dominere livet til en ung kvinne som ønsker å leve sterkest mulig. Språket er det mest sentrale i boken, fra en springende "stream of consciousness" som gir et bilde av hvordan Mia opplever psykosen til et roligere språk som speiler at hun finner seg selv gjennom behandling og egen utvikling. Språkets utvikling i boken viser utviklingsprosessen fra manisk til et mer balansert menneske som kan forholde seg til omgivelsene uten å flykte inn i stadig nye tanker og handlinger.